Stockholm avduker omfattende justisreform: Ungdomsfengsler, barnevern og stor fengselsutvidelse

Den svenske regjeringen har avduket en omfattende strafferettsreformpakke, med et lovforslag om dedikerte ungdomsfengsler (Prop 2025/26:132), kunngjort styrket barnevern mot seksualforbrytelser og bekreftet 400 nye fengselsplasser i Kristianstad Vä. Offentliggjort 19.–20. februar representerer de tre tiltakene det mest aggressive justispolitiske fremstøtet i parlamentssesjonen 2025/26 og signaliserer Tidö-avtalens koalisjons vilje til å gjøre lov og orden til et sentralt element i sin dagsorden før valget.

Ungdomsfengsler: Et paradigmeskifte

Det mest strukturelt betydningsfulle elementet er Proposisjon 2025/26:132, med tittelen «Frihetsberövande påföljder för barn och unga» (Frihetsberøvende sanksjoner for barn og unge). Forslaget ville opprette en ny kategori av dedikerte ungdomsfengsler og erstatte det nåværende systemet der mindreårige dømt for alvorlige forbrytelser soner dommer i sikrede ungdomsinstitusjoner drevet av Statens institutionsstyrelse (SiS). Under det nye regimet ville Kriminalvården drive spesialbyggede fasiliteter for unge lovbrytere, noe som gjenspeiler regjeringens syn på at eksisterende ungdomsinstitusjoner mangler den sikkerheten og strukturen som kreves for alvorlige unge lovbrytere.

Skiftet har blitt signalisert siden budsjettproposisjonen for 2024, som først tildelte planleggingsmidler for ungdomsfengsler. Parlamentsdebatter gjennom 2025 har sett justisminister Gunnar Strömmer forsvare tilnærmingen mot opposisjonens kritikk om at den risikerer å kriminalisere sårbare unge mennesker i stedet for å rehabilitere dem. Socialdemokraterna og Vänsterpartiet har argumentert for at Sveriges historisk rehabiliterende tilnærming til ungdomsjustis blir forlatt til fordel for en straffende modell som ligner mer på systemene i Danmark og Nederland.

Styrket barnevern

Den andre søylen i reformpakken omhandler seksualforbrytelser mot barn. Regjeringens pressemelding av 20. februar skisserer ytterligere tiltak for å styrke barns beskyttelse mot seksualforbrytelser, bygget på tidligere lovendringer som senket aldersterskelen for visse forbrytelser knyttet til utnyttelse av barn og innførte strengere straffer. Selv om den fullstendige lovteksten ennå ikke er presentert for Riksdagen, signaliserer kunngjøringen at regjeringen har til hensikt å legge frem en spesifikk proposisjon før sommerferien, som potensielt inkluderer utvidede obligatoriske rapporteringskrav, forbedrede offerstøttetjenester og strengere tilsyn med dømte lovbrytere.

Tidspunktet er politisk betydningsfullt: høyprofilerte saker om nettbasert utnyttelse av barn har dominert svenske medier de siste månedene, og meningsmålinger viser konsekvent at barnesikkerhet rangerer blant velgernes største bekymringer. Alle åtte parlamentspartier har uttrykt støtte for sterkere beskyttelse, selv om de er uenige om de presise mekanismene og balansen mellom forebygging og straff.

Fengselsutvidelse i Kristianstad

Det tredje elementet — 400 nye fengselsplasser i Kristianstad Vä i Skåne — adresserer en kronisk kapasitetskrise i Sveriges fengselssystem. Kriminalvården har gjentatte ganger advart om at overfylling har nådd kritiske nivåer, med beleggingsrater som overstiger 100 prosent i flere anstalter. Utvidelsen i Kristianstad er en del av et bredere nasjonalt fengselsbyggeprogram som regjeringen har beskrevet som det største i moderne svensk historie. Tidligere kunngjøringer har inkludert nye fasiliteter i Hagfors (Värmland) og utvidelser ved eksisterende anlegg over hele landet.

Opposisjonskritikere har påpekt at utvidelsesprogrammet adresserer symptomer snarere enn årsaker, og argumenterer for at regjeringens avhengighet av lengre dommer og reduserte løslatelsesordninger — inkludert å heve prøveløslatelsesgrensen fra to tredjedeler til tre fjerdedeler av straffen for dem som soner seks år eller mer — bare vil intensivere etterspørselen etter fengselskapasitet. Regjeringen svarer at både forebygging og kapasitet er nødvendig, og at fengselsbyggeprogrammet skaper byggjobber og økonomisk aktivitet i regionale samfunn.

Politisk kontekst

Justisreformpakken kommer midt i en bredere lovgivningsmessig offensiv. Samme dag la regjeringen også frem proposisjoner om et nasjonalt boligregister for borettslagsleiligheter, en ny lov om nødmatforsyning og et ekstra budsjett for Ukraina-støtte og vaksineberedskap (Prop 2025/26:143). Det store volumet av lovgivningsarbeid — kombinert med visestatsminister Ebba Buschs samtidige deltakelse på AI Impact Summit i New Delhi — antyder en regjering som søker å demonstrere maksimal politisk leveranse før stortingsvalget i september 2026.