Sveriges utenrikserklæring signaliserer dypere Ukraina-engasjement når sikkerhetsagendaen utvides

Den svenske regjeringen brukte 18. februar til å sende en bred intensjonserklæring. Utenrikserklæringen 2026 plasserte Ukraina-støtte, transatlantisk sikkerhetssamarbeid og likestilling som Sveriges viktigste diplomatiske prioriteringer, mens en ny våpenlov, skjerpede sanksjoner og et Råd mot Organisert Kriminalitet med fokus på unge gjerningsmenn signaliserte en regjering fast bestemt på å vise styrke utad og orden hjemme.

Dagens avgjørende øyeblikk: Utenrikserklæringen 2026

Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) la frem den årlige utenrikspolitiske erklæringen i Riksdagen og trakk opp linjene for Sveriges internasjonale engasjement i 2026. Erklæringen plasserte Sveriges støtte til Ukraina i sentrum, sammen med et fordypet sikkerhetspolitisk samarbeid – en naturlig fortsettelse av Sveriges NATO-medlemskap, som nå går inn i sitt andre hele år.

Erklæringen la også vekt på likestilling som utenrikspolitisk prioritet – bemerkelsesverdig all den tid den moderatledede koalisjonen tidvis har blitt kritisert for å tone ned den feministiske utenrikspolitikken som ble arvet fra den forrige sosialdemokratiske regjeringen. At dette nå løftes tydelig frem i erklæringen, tyder på at regjeringen ønsker å gjenerobre dette politiske området på egne premisser.

Samme dag var det varslet en pressekonferanse om støtten til Ukraina, og regjeringen kunngjorde 90 millioner svenske kroner i støtte til FNs migrasjonsorganisasjon IOM – et grep som understreker den humanitære dimensjonen i Sveriges internasjonale linje. Kulturministeren deltok også på en minneseremoni for dem som mistet livet i Iran, noe som ga dagens diplomatiske budskap en tydelig menneskerettslig undertone.

Parlamentarisk puls

Riksdagens komiteer var tydelig aktive, med fem betenkninger publisert bare 18. februar. Sosialforsikringskomiteen (SfU) leverte to betenkninger: én om midlertidig reduserte arbeidsgiveravgifter for arbeidstakere i alderen 19–23 år (SfU11), og én om arbeidsinnvandring (SfU15). Forsvarskomiteen (FöU) rapporterte om skjerpede kontroller av eksplosive varer (FöU13), i tråd med regjeringens sikkerhetsorienterte lovgivningslinje.

Fra 17. februar publiserte Skattekomiteen (SkU) betenkninger om kontroll av kontanter ved indre grenser (SkU19) og om fremtidige personvernrammer for Skatteverket, Tullverket og Kronofogden (SkU10). Tidligere i uken behandlet Finanskomiteen (FiU) et tilleggsbudsjett for Ukraina-støtte og vaksineberedskap (FiU46).

De parlamentariske debattene omfattet regler for børsnotering, opptak til politiutdanningen (som oppfølging av en granskning fra Riksrevisionen) og spørsmål om digitalisering og posttjenester – der representanter fra alle åtte partier deltok i den sistnevnte debatten, noe som illustrerer hvor tverrsektorielt digitaliseringspolitikken slår inn.

Regjeringsovervåking

Regjeringens lovgivningsaktivitet var omfattende. Syv proposisjoner ble publisert 17. februar, med en ny, helhetlig våpenlov (Prop. 2025/26:141) i spissen. Den lover betydelige lettelser for lovlydige våpeneiere, samtidig som sikkerhetskontrollene opprettholdes. Finansdepartementet sto bak tre proposisjoner: om tiltak mot merverdiavgiftsbedrageri (Prop. 2025/26:128), om nye opplysningskrav til registre over reelle rettighetshavere (Prop. 2025/26:129) og om en ny krisehåndteringsfunksjon for finanssektoren (Prop. 2025/26:116).

En tung SOU-utredning om formuesorientert kriminalitetsbekjempelse ble overlevert justisminister Gunnar Strömmer, med forslag om nye verktøy for å beslaglegge kriminelle formuer – et kjerneelement i regjeringens strategi mot gjengkriminalitet. Rådet mot organisert kriminalitet møttes med særskilt fokus på barn og unge som er involvert i alvorlig kriminalitet, noe som gjenspeiler den økende offentlige bekymringen for rekruttering til ungdomsgjenger.

Det ble også varslet kompensasjonsutbetalinger til kommuner som berøres av vindkraftutbygging, samt strengere sanksjoner for deltakere i arbeidsmarkedstiltak – grep som trolig vil få nærmere oppmerksomhet fra opposisjonen.

Opposisjonsdynamikk

De skriftlige spørsmålene som ble innlevert i dag, viser en aktiv parlamentarisk kontroll på tvers av partilinjer. SDs Pontus Andersson Garpvall utfordret finansminister Svantesson om uroen rundt Skatteverket, mens SDs Björn Söder stilte spørsmål om den palestinske selvstyremyndighetens konstitusjonsforslag og EUs PDCA-avtale med Cuba – i tråd med Sverigedemokratenes vedvarende forsøk på å sette preg på utenrikspolitikken fra sin støtteposisjon til regjeringen.

Sosialdemokratene tok opp narkotikasmugling via containertrafikk og mangel på skannerutstyr i svenske havner, og pekte på hull i grensekontrollen. Vänsterpartiets Malin Östh stilte spørsmål om innføringen av kunstig intelligens i offentlig sektor, mens Centerpartiet løftet infrastrukturutfordringer knyttet til Ölandsbroen.

Seks oppfølgingsmotiver ble fremmet i dag som respons på regjeringens proposisjoner, inkludert om identitetskrav ved tinglysing, tillatelser under fornybardirektivet og reform av avfallslovgivningen – noe som indikerer aktiv lovgivningspåvirkning fra opposisjonsbenken.

Blikket fremover

Komitérapportene som ble publisert denne uken, vil behandles i kammerdebatter, med avstemninger som forventes om reduserte arbeidsgiveravgifter, regler for arbeidsinnvandring og kontroll av eksplosive varer. Utenrikserklæringen vil prege kommende parlamentsdebatter om forsvar og internasjonale saker, og den nye våpenloven vil trolig føre til betydelig diskusjon i komiteene.

Flere interpellasjoner venter på svar, inkludert om sosial dumping mellom kommuner (tre separate interpellasjoner fra S), det syriske regimets angrep på kurdere, og Sveriges posisjon angående Vest-Sahara – noe som tyder på en travel uke i vente for ministeriell ansvarlighet.