Uken som kommer: Sosial dumping-offensiv, atomvåpenuro og finanspolitisk oppgjør

Sveriges Riksdag vender tilbake til full styrke i uken 15.–21. februar med en konvergens av ansvarsmekanismer som sjelden ses i en enkelt parlamentsuke. Tre sosialdemokratiske interpellasjoner om «sosial dumping» mellom kommuner representerer en koordinert offensiv mot regjeringens velferdstroverdighet. Onsdagens årlige utenrikspolitiske debatt finner sted ni dager etter at New START-traktatens utløp eliminerte den siste bilaterale atomvåpenkontrollavtalen. Og torsdagens Finanspolitiske Råds rapport, umiddelbart fulgt av statsministerens uskriptede spørretid, vil teste om Kristersson-koalisjonens økonomiske regnestykke faktisk holder.

Sosial dumping-offensiven

Tre separate interpellasjoner innlevert den 13. februar retter seg mot sivilminister Erik Slottner (KD) om fenomenet «sosial dumping»—kommuner som uformelt flytter sårbare individer til andre kommuner uten tilstrekkelig støtte. Sosialdemokraten Peder Björks interpellasjon 2025/26:336 adresserer sosial dumping mellom kommuner direkte. Eva Lindhs interpellasjon 337 forbinder loven om valgfrihet med velferdssvindel, mens hennes interpellasjon 338 krever konkrete tiltak mot sosial dumping.

Strategien er avslørende. Ved å dele opp spørsmålet i tre distinkte vinkler—manglende interkommunal koordinering, loven om valgfrihets utilsiktede konsekvenser og spesifikke politiske løsninger—tvinger Sosialdemokratene frem flere ministersvar og skaper flere nyhetssykluser fra én enkelt politisk bekymring. Lindhs parallelle interpellasjon 334 om samordningsorganers (samordningsförbund) vilkår legger til en fjerde dimensjon og spør om den institusjonelle infrastrukturen for å hjelpe samfunnets mest utestøtte medlemmer systematisk undergraves.

For Slottner er utfordringen akutt. Markedsorienterte velferdsreformer, som den borgerlige koalisjonen forsvarer, kan utilsiktet muliggjøre forflytning av sårbare befolkningsgrupper. Produktivitetskommisjonen, oppnevnt av regjeringen med Sverigedemokratenes støtte, har trukket vidtrekkende konklusjoner om effektivitet og konkurranse i offentlig sektor—konklusjoner som opposisjonen hevder skaper perverse insentiver for kommuner til å eksportere sine dyreste sosiale saker.

Atomvåpenuro: Den utenrikspolitiske debatten

Onsdagens årlige utenrikspolitiske debatt begynner kl. 09:00 og varer vanligvis det meste av dagen. Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) presenterer utenrikserklæringen, men debatten finner sted mot et bakteppe av eksepsjonell geopolitisk uro. New START-traktaten utløp 5. februar og eliminerte det siste bilaterale atomvåpenkontrollrammeverket mellom USA og Russland. Venstrepartiets stortingsrepresentant Håkan Svenneling har stilt skriftlig spørsmål 2025/26:505 med krav om klarhet om Sveriges posisjon om atomvåpenbegrensninger.

Sveriges NATO-identitetstest

Nærmere to år etter Sveriges NATO-tilslutning i mars 2024 gir debatten den første store muligheten til å vurdere hvordan medlemskapet har omformet strategisk tenkning. Som nytt alliansmedlem må Sverige navigere mellom solidaritet med atomvåpenbesøkkede allierte og sitt historiske engasjement for nedrustning—en spenning som vil dukke opp gjentatte ganger gjennom onsdagens forhandlinger. Kurdernes spørsmål legger til ytterligere kompleksitet: interpellasjon 2025/26:339 om det syriske regimets angrep mot kurdere rammer inn humanitære forpliktelser som tester regjeringens verdibaserte utenrikspolitiske retorikk.

Sverigedemokratenes Markus Wiechel har tatt opp det følsomme spørsmålet om FNs generalsekretær Guterres’ gratulasjoner til Iran (spørsmål 510) på årsdagen for revolusjonen i 1979, mens Björn Söder har stilt spørsmålstegn ved svensk og EU-kritikk av Israel (spørsmål 506) samt Frankrikes krav om at FN-rapportøren for de palestinske territoriene skal gå av (spørsmål 507). Disse spørsmålene fra regjeringens parlamentariske støtteparti avslører de ideologiske forkastningslinjene som Malmer Stenergard må navigere.

Torsdag: Finanspolitisk Råd og statsministerens spørretid

Torsdagen leverer et dobbelslag. Kl. 10:30 holder finansutvalget et åpent møte for å motta Finanspolitiske Råds årsrapport. Dette uavhengige organet vurderer om regjeringens finanspolitikk er forenlig med overskuddsmålet, utgiftstaket og de langsiktige bærekraftsmålene. For finansminister Elisabeth Svantesson (M) kommer rapporten på et tidspunkt da regjeringen samtidig har forpliktet seg til økte forsvarsutgifter, utvidet rettshåndhevelse og infrastrukturinvesteringer—samtidig som den lover finanspolitisk disiplin.

Kl. 14:00 møter statsminister Kristersson statsministerens spørretid, som krever øyeblikkelige svar på spørsmål valgt av opposisjonslederne. Aktuelle interpellasjoner antyder sannsynlige temaer: sosial dumping-offensiven vil definitivt være fremtredende, sammen med skriftlige spørsmål om deportasjon av tenåringer (spørsmål 511) fra Centerpartiets Niels Paarup-Petersen og gransking av rettssystemet (spørsmål 503). De 13 utvalgsmøtene før spørretiden sikrer at stortingsrepresentantene ankommer med ferske politiske bekymringer.

Utvalgsinnstillinger: Den lovgivende pipelinen

Ti utvalgsinnstillinger fra den siste uken avslører bredden i den lovgivende pipelinen. Sosialutvalgets innstilling SoU36 om utsending av statlig personell berører forsvar og diplomati. Næringsutvalgets handelspolitiske innstilling (NU11) og transportutvalgets veitrafikinnstilling (TU9)—som avslår ca. 120 forslag om fossilfrie kjøretøy, ladeinfrastruktur og veivedlikehold—demonstrerer utvalgssystemets filterfunksjon.

Sivilutvalget har vært særlig aktivt med innstillinger om et register for alle borettslag (CU28), planlegging og bygging (CU19), erstatningsrett og insolvensrett (CU15) samt et forbedret reisegarantisystem (CU10). Sistnevnte introduserer et kollektivt fond for reisendebeskyttelse—en forbrukervennlig reform som selv opposisjonspartier kan støtte, noe som gir regjeringen en sjelden tverrpolitisk seier.

Regjeringsforslag: Reformagendaen

Nylige regjeringsforslag avslører prioriteringer på tvers av departementer. Finansdepartementets proposisjon 2025/26:124 om et europeisk felles tilgangspunkt for finansiell informasjon implementerer EU-krav. Proposisjon 119 om utvikling av makrotilsynsområdet og proposisjon 118 om tillatelsesprosedyrer for fornybar energi gjenspeiler spenningen mellom regulatorisk modernisering og reduksjon av administrativ byrde.