Den svenske regjeringen la i dag frem proposisjon 2025/26:150 til Riksdagen, som foreslår å gi politiet mulighet til å bruke kunstig intelligens for ansiktsgjenkjenning i sanntid — et steg som ville gjøre Sverige til et av de første EU-landene som eksplisitt lovfester biometrisk sanntidsovervåking for rettshåndhevelse.
Hva proposisjonen inneholder
Justisminister Gunnar Strömmer (M) presenterte proposisjonen, som ble undertegnet av visestatsminister Lotta Edholm. Forslaget, som er henvist til Justisutvalget (JuU), legger frem et juridisk rammeverk for politiets bruk av AI-drevet ansiktsgjenkjenning i sanntid i offentlige rom.
Proposisjonen stammer fra Justisdepartementet og representerer en betydelig utvidelse av politiets overvåkingskapasitet. Den detaljerte lovteksten, som strekker seg over mer enn 200 sider, beskriver vilkårene for biometrisk identifikasjon i sanntid, nødvendige sikkerhetstiltak og foreslåtte tilsynsmekanismer.
Nøkkelfakta
- Dokument: Proposition 2025/26:150
- Innsendt: 3. mars 2026
- Justisdepartementet
- Henvist til: Justisutvalget
- Undertegnet av: Visestatsminister Lotta Edholm; justisminister Gunnar Strömmer (M)
EU-kontekst: AI-forordningens rammeverk
Proposisjonen kommer på bakgrunn av EUs AI-forordning, som trådte i kraft i 2024, og som stiller strenge vilkår for biometrisk identifikasjon i sanntid på offentlig tilgjengelige steder. EU-forordningen klassifiserer slike systemer som «høyrisiko» og forbyr generelt bruken av dem, men tillater snevre unntak for rettshåndhevelse i saker om alvorlig kriminalitet, savnede personer og overhengende terrorisme.
Sveriges proposisjon synes designet for å operasjonalisere disse unntakene i svensk nasjonal lovgivning. Spørsmålet er om det foreslåtte rammeverket holder seg innenfor EUs nøye fastsatte grenser eller går utover dem.
Det politiske landskapet
Regjeringskoalisjonen — bestående av Moderaterne (M), Kristendemokratene (KD) og Liberalerne (L), med støtte fra Sverigedemokratene (SD) — har konsekvent prioritert kriminalitetsbekjempelse og offentlig sikkerhet. Opposisjonen, særlig Sosialdemokratene (S), Miljøpartiet (MP) og Venstrepartiet (V), kan forventes å reise spørsmål om proporsjonalitet, personvern og risikoen for diskriminerende profilering.
Hva som bør følges
- Justisutvalgets behandling av proposisjonen
- Overensstemmelse med EUs AI-forordnings unntak
- Sivilsamfunnets reaksjon fra personvernorganisasjoner
- Tverrpolitisk dynamikk og SDs støtte
- Internasjonalt presedens for andre EU-land
Også fremlagt i dag
- Prop. 2025/26:148 — Økte muligheter for hjemmelading av elbiler
- Prop. 2025/26:149 — Legitimasjon og kompetanse i den tiårige grunnskolen
- Prop. 2025/26:109 — Redusert merverdiavgift på adgang til dansearrangementer
Finansutvalget offentliggjorde også i dag sin innstilling FiU36, som foreslår godkjenning av nye boliglånsregler som hever belåningsgrensen fra 85% til 90% og fjerner det skjerpede avdragskravet. Debatt og votering er planlagt til 4. mars.
Konsekvenser
Hvis proposisjonen vedtas, vil det markere et vendepunkt for svensk politiarbeid og digitale rettigheter. Balansen mellom offentlig sikkerhet og personlig integritet er ingensteds mer håndgripelig enn ved bruken av AI-drevet overvåking.
Riksdagens behandling av dette lovforslaget vil bli fulgt nøye både nasjonalt og i hele Europa. Som det første store EU-landet som foreslår omfattende nasjonal lovgivning om politiets bruk av AI-ansiktsgjenkjenning i sanntid, kan Sverige sette malen for andre land.