Siste nytt og analyse fra Sveriges Riksdag. Politisk journalistikk i The Economist-stil som dekker parlament, regjering og myndigheter med systematisk åpenhet.

Sveriges årlige utenrikspolitiske debatt: Riksdagen tar fatt på globale utfordringer

Den svenske Riksdagen samlet seg i dag til sin årlige utenrikspolitiske debatt, med utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) i spissen. Samtidig avslører nye skriftlige spørsmål fra opposisjonen spenninger rundt Midtøsten-politikk, EU-Cuba-forbindelser, AI i offentlig sektor og kritisk infrastruktur.

Den årlige debatten

Den utrikespolitiska debatten—Sveriges årlige utenrikspolitiske debatt—er en av Riksdagens mest betydningsfulle begivenheter. Den holdes hver februar og gir alle åtte parlamentspartier mulighet til å presentere sine utenrikspolitiske standpunkter og utfordre regjeringens internasjonale agenda. Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) åpnet debatten klokken 09.00 og la grunnlaget for en bred diskusjon om Sveriges rolle i et stadig mer urolig globalt landskap.

Debatten finner sted mot et bakteppe av store internasjonale hendelser: den pågående konflikten i Ukraina, EUs endrende sikkerhetsarkitektur etter Sveriges NATO-medlemskap og den voksende ustabiliteten i Midtøsten. Med Sverige nå fast forankret i NATO konfronteres regjeringen med spørsmål om hvordan medlemskapet påvirker landets tradisjonelle forpliktelse til nøytralitet, utviklingshjelp og multilateralt diplomati.

Nye parlamentsspørsmål avslører opposisjonens prioriteringer

Mens debatten pågikk, leverte opposisjonens representanter fire nye skriftlige spørsmål som avslører bruddflatene i svensk utenriks- og innenrikspolitikk:

Björn Söder (SD) stilte to spørsmål rettet mot Utenriksdepartementet: ett om den palestinske myndighetens nye grunnlovsforslag (spørsmål 2025/26:524) og ett om EUs PDCA-avtale med Cuba (spørsmål 2025/26:521), der han presset handelsminister Benjamin Dousa om hvorvidt avtalen bør gjennomgås i lys av Cubas menneskerettighetssituasjon.

Mikael Larsson (C) tok opp Ölandsbroen (spørsmål 2025/26:523) overfor infrastrukturminister Andreas Carlson (KD), og pekte på kritiske vedlikeholdsbehov. Malin Östh (V) utfordret sivilminister Erik Slottner (KD) om forutsetningene for økt AI-bruk i offentlig sektor (2025/26:522).

Regjeringen stilles til ansvar

Regjeringen publiserte også en rekke ministersvar i dag. Blant de mest politisk ladede: statsminister Ulf Kristersson (M) svarte på spørsmål om politianmeldelsen mot den nasjonale sikkerhetsrådgiveren. Migrasjonsminister Johan Forssell (M) besvarte to separate spørsmål om utvisning av tenåringer. Justisminister Gunnar Strömmer (M) svarte på henvendelser om tilsyn med rettsvesenet.

Klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari (L) besvarte spørsmål om lysforurensning, nasjonalparker i Blekinge og miljøskadelige finansielle strømmer.

Ny interpellasjon om idrettsutøveres sikkerhet

Sosialdemokraten Åsa Eriksson leverte en ny interpellasjon (2025/26:342) med krav om svar fra sosialministeren om sikkerhet for toppidrettsutøvere og kulturarbeidere—et tema av økende aktualitet med voksende trusler mot offentlige personer i Sverige.

Dagens viktigste parlamentsaktiviteter

  • Utenrikspolitisk debatt — Årlig debatt åpnet av UM Malmer Stenergard (09:00)
  • Spørsmål 2025/26:524 — Palestinsk grunnlovsforslag (SD → UM)
  • Spørsmål 2025/26:523 — Ölandsbroen infrastruktur (C → Infrastrukturmin.)
  • Spørsmål 2025/26:522 — AI i offentlig sektor (V → Sivilmin.)
  • Spørsmål 2025/26:521 — EU-Cuba PDCA-avtale (SD → Handelsmin.)
  • IP 2025/26:342 — Sikkerhet for idrettsutøvere og kulturarbeidere (S)

Hva man bør følge

  • Debattresultater: Partienes posisjoner om NATO, Ukraina og Midtøsten vil avsløre koalisjonsdynamikk foran valget i 2026
  • Palestinapolitikk: Grunnlovsspørsmålet tester Sveriges holdning etter anerkjennelsen av Palestina i 2014
  • AI-styring: Venstresidens AI-spørsmål signaliserer voksende krav om regler for automatisering i offentlig sektor
  • Infrastrukturpress: Ölandsbroen-spørsmålet gjenspeiler bredere bekymringer om Sveriges aldrende infrastruktur