Analyse av 10 komitéinnstillinger
Siste komitéinnstillinger
Bedre vilkår for utsending av statlig personell
Komité: SoU
Dokument: SoU36
Komitéinnstilling om parlamentarisk sak.
Et register for alle eierleiligheter
Komité: CU
Dokument: CU28
Komitéinnstilling om parlamentarisk sak.
Avskaffelse av meldekravet før søknad om foreldrepenger
Komité: SfU
Dokument: SfU20
Komitéinnstilling om parlamentarisk sak.
Dyrevern
Komité: MJU
Dokument: MJU9
Komitéinnstilling om parlamentarisk sak.
Handelspolitikk
Komité: NU
Dokument: NU11
Komitéinnstilling om parlamentarisk sak.
Veitrafikk- og kjøretøyspørsmål
Komité: TU
Dokument: TU9
Transportkomiteen foreslår at Riksdagen sier nei til cirka 120 forslag om veitrafikk- og kjøretøyspørsmål fra den alminnelige forslagsperioden 2025.
Forslagene omhandler blant annet arbeidet for en fossilfri kjøretøyflåte, tilgang til fossilfritt drivstoff, ladeinfrastruktur for elbiler samt organisering av veivedlikehold og vinterbrøyting.
Komiteen viser blant annet til planlagte eller allerede gjennomførte tiltak og pågående arbeid.
Grunnleggende om utdanning
Komité: UbU
Dokument: UbU8
Komitéinnstilling om parlamentarisk sak.
Planlegging og bygging
Komité: CU
Dokument: CU19
Komitéinnstilling om parlamentarisk sak.
Erstatningsrett samt insolvens- og utlegsrett
Komité: CU
Dokument: CU15
Sivilkomiteen foreslår at Riksdagen sier nei til 36 forslag i representantforslag fra den alminnelige forslagsperioden 2025.
Forslagene omhandler blant annet erstatningsrettslige spørsmål, som for eksempel spørsmål om forsikringer og skadeserstatning. Andre handler om insolvens- og utleggsrettslige spørsmål, for eksempel hva som skal gjelde for personer som ikke kan betale gjelden sin.
Komiteen viser blant annet til gjeldende regler og at arbeid allerede pågår i mange av spørsmålene som forslagene omhandler.
Et forbedret reisegarantisystem
Komité: CU
Dokument: CU10
Sivilkomiteen foreslår at Riksdagen sier ja til regjeringens forslag om et forbedret reisegarantisystem. Formålet med forslaget er at reisende skal få et sterkere økonomisk vern, samtidig som kostnader og administrasjon reduseres for reiseselskapene.
Reisegarantisystemet endres ved at det opprettes et kollektivt fond der reisearrangører betaler inn en avgift. Etter hvert som fondet vokser, skal de individuelle garantiene som reiseselskapene har overfor de reisende, reduseres i størrelse.
En annen lovendring innebærer at flere tilbakebetalingskrav skal dekkes av reisegarantisystemet. For eksempel skal reisende i visse tilfeller kunne få erstatning selv om de har blitt kompensert med et verdibrev, som tidligere ble verdiløst dersom en reisearrangør gikk konkurs eller ikke kunne betale gjelden sin.
Regjeringen foreslår også at juridiske personer, som for eksempel kortselskaper, skal kunne søke om erstatning fra reisegarantien. Kortselskaper kan i henhold til forbrukerkredittloven eller avtaler være forpliktet til å utbetale erstatning til reisende. Disse selskapene skal altså på sin side få rett til å søke om erstatning fra reisegarantien (såkalt regressrett).
Lovendringene som innebærer at et kollektivt fond opprettes, foreslås å tre i kraft 1. april 2026. Øvrige endringer foreslås å tre i kraft den dagen regjeringen bestemmer.
Hva du bør følge med på denne uken
- Komitédebatter: 10 komitéinnstillinger planlagt for kammerdebatt