Sveriges Riksdag i vårpause: En midtveisevaluering av Tidö-regjeringens lovgivningsarbeid

Med 2 308 regelbrudd flagget blant 2 494 overvåkede politikere avslører parlamentssesjonen en regjering som sliter med å omsette koalisjonsaritmetikk til lovgivningsmomentum

Mens den svenske Riksdagen faller inn i de roligere rytmene en torsdagsettermiddag i midten av februar, avtegner det bredere bildet av parlamentssesjonen 2025/26 seg som noe ganske ubehagelig for statsminister Ulf Kristerssons koalisjonsregjering. Tallene forteller en historie om ambisjoner som kolliderer med realitetene i minoritetsstyre.

Tidö-avtalen — den fireparts-pakten mellom Moderaterna, Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna — var utformet for å utstråle styrke og samhold. Likevel tegner dataene et mer nyansert bilde. Blant 109 259 dokumenter behandlet denne sesjonen har regjeringens lovgivningstempo vært ujevnt. Moderaterna leder med 1 299 dokumenter, noe som gjenspeiler partiets posisjon som det største regjeringspartiet, men fordelingen mellom koalisjonspartnerne avslører asymmetriske bidrag: Kristdemokraterna med 387, Liberalerna med 200, og Sverigedemokraterna, stødpartneren man ikke nevner i pent europeisk selskap, med 687.

Kanskje enda mer avslørende er de 2 308 regelbruddene som er flagget av CIA-plattformens automatiserte overvåking. Dette representerer en bruddrate per person som, selv om den ikke er historisk enestående, tyder på et parlament der den prosedyremessige disiplinen har svekket seg. Av de 402 politikerne som nå overvåkes, havner 78 i kategorien «høy risiko» — nesten én av fem — en andel som fortjener nærmere gransking ettersom valgperioden går inn i sine siste atten måneder.

Parlamentarisk puls

Torsdagens parlamentariske kalender var påfallende lett — et mønster i tråd med Riksdagens tradisjonelle nedbremsing midt i uken før helgen. Ingen større voteringer var planlagt, og komitéarbeidet foregikk i stor grad bak lukkede dører. Denne operasjonelle stillheten skjuler imidlertid det betydelige etterslepet av lovgivende arbeid som venter på plenumstid.

Komitésystemet — maskinrommet i det svenske demokratiet — har behandlet 8 740 komitédokumenter denne sesjonen. Men det avgjørende målet er ikke volum; det er det voksende gapet mellom innleverte dokumenter og fattede beslutninger. Departementenes risikovurdering avslører en slående ubalanse: 95,24 % av departementsperiodene er klassifisert som «kritisk risiko» med hensyn til beslutningstempo, og bare 4,76 % oppnår «høyt» aktivitetsnivå.

For de 349 nåværende riksdagsmedlemmene, samt 69 tilgjengelige varamedlemmer, lover vårsesjonen en sammentrengning av lovgivningsarbeid som vil teste både den prosedyremessige utholdenheten og tverrpolitisk forhandling.

Regjeringsovervåking

Kristersson-regjeringens posisjon midt i sesjonen avslører de iboende spenningene i å styre gjennom en tillitsavtale. Moderaternas dokumentproduksjon overgår koalisjonspartnernes med god margin, noe som tyder på enten større ministerielle ambisjoner eller en strukturell fordel i bemanning og ressurser som mindre partier ikke kan matche.

Denne forskjellen betyr noe. Når Liberalernas 200 dokumenter veies mot Moderaternas 1 299, reiser det spørsmål om hvorvidt juniorpartneren i koalisjonen marginaliseres i politikkutformingen — eller rett og slett velger andre lovgivningsinstrumenter. Begge tolkninger har politiske konsekvenser ettersom valget i 2026 nærmer seg.

Opposisjonsdynamikk

Socialdemokraterna er fortsatt den mest produktive opposisjonskraften, med 850 innleverte dokumenter denne sesjonen — et tall som plasserer dem på andreplass etter de regjerende Moderaterna. Denne produksjonsforskjellen tyder på et parti som samtidig gransker regjeringens politikk og forhåndsposisjonerer sin egen alternative plattform for 2026.

Vänsterpartiet, med 126 dokumenter, og Miljöpartiet, med 218, representerer kontrasterende opposisjonsstrategier. Vänsterpartiets lavere volum kan gjenspeile en mer målrettet tilnærming — konsentrert innsats mot færre, mer slagkraftige saker — mens Miljöpartiets relativt sterkere innsats kan tyde på bredere politiske ambisjoner ettersom de søker å gjenreise seg etter valgnederlaget.

Centerpartiets 393 dokumenter plasserer det i en interessant mellomposisjon: mer aktivt enn de fleste opposisjonspartier, men tydelig fokusert på å skape politisk handlingsrom som skiller seg fra både regjeringsblokken og den tradisjonelle venstresiden.

Fremtidsutsikter

Fredagens parlamentariske agenda forventes å følge det typiske mønsteret ved slutten av uken: begrenset plenarvirksomhet, med det meste av det substansielle arbeidet i komiteene. De kommende ukene vil imidlertid bringe vårbudsjettforhandlingene i skarpere fokus — en prosess som vil teste om Tidö-koalisjonen kan opprettholde sin skjøre aritmetikk gjennom det som lover å bli den mest omstridte budsjettdebatten siden 2014.

Risikomålingene tyder på at forsiktighet er påkrevd: med 19,4 % av overvåkede politikere flagget som høyrisiko og nesten 70 % på mellomrisikonivå, kan parlamentssesjonens andre halvdel by på overraskelser som koalisjonens tynne marginer ikke kan absorbere.

I tall

Hva du bør følge med på denne uken

• Vårbudsjettforhandlinger: Tidö-koalisjonens evne til å opprettholde budsjettdisiplin med SD-støtte vil bli satt på prøve de kommende ukene.
• Høyrisikopolitikere: 78 politikere (19,4 %) flagget som høyrisiko — overvåkingen intensiveres i sesjonens andre halvdel.
• Koalisjonsdynamikk: Asymmetrisk dokumentproduksjon mellom koalisjonspartnerne tyder på mulige spenninger inn mot valget i 2026.